Vrakdykk Berghøydene

Dagens klubbdykk ble i all hemlighet lagt til Berghøydene i Spind. Det var klart for høstens første jaktur etter VRAK, og Jakob, Svein, Peder, Christian og Yngve konfigurerte utstyret deretter. Ryktene skulle ha det til at en båt hadde blitt senket på 50-tallet innerst i fjorden ved Berghøydene. Vraksjefene Løvdal og Syvertsen var selvsagt kjempeklare for dette når ideen ble luftet på brygga. Etter å ha konkludert med hvor vraket måtte ligge, ankret vi opp rett over båten. Løvdal og Syvertsen gikk i vannet som første par. Dette av ren hølighet blant de tre gjennværende dykkerne.
Etter en liten halvtime kom de opp, men dessverre uten å ha funnet vraket. Men de kunne melde om en fantastisk sikt og kritthvit sandbund. Mens første dykkepar var i vannet, hadde vi fått besøk av Sigurd. Han kjente til sånn ca hvor vraket var, og det var ikke lett å skjule at vi var meget godt fornyde med at vi nå bare kunne svømme rett bort til vraket og være de første som hadde dykket på dette...
Etter å ha rotet rundt på bunnen i 20min, svømt forbi hverandre, over hverandre og ellers det som skal til for å rote rundt på bunnen uten noe mål og mening, var det klart for å skyte opp markeringsbøyen for å "markere" vrakfunn. Som resten av dykket, måtte jo dette også gå rett i dass. Bøye, tauverk og hele driten gikk til overflaten, og det satt tre dykkere igjen på bunnen som hadde fått ny kunnskap om oppskyting av dSMB. Dette er kunnskaper som er viktig å ta inn over seg, bearbeide og så vokse videre på den.
Da vi omsider kom til overflaten, klarte vi hvertfall å overbevise Jakob og Svein om at vi hadde funnet vraket. Ikke bare var DE sure for at de ikke hadde sett det, men også en i tremannslaget var sur for han ikke hadde sett vraket......
Men sannheten kom etter hvert frem, og alle var enige om at det var en møkkaplass å dykke på, men ny lærdom hadde vi fått med dykking i dårlig sikt og navigering. Etter å ha spist opp alle småkakene som Peder hadde fått med seg av kona, hadde Jakob kurs i taktisk mørkekjøring med Frøya. Vi var litt i tvil om han trodde at det var Tordenskjold han kjørte, der han krysset opp mot vinden. Og takk til Svein som fortsatt har nok nattesyn til å se holmer rett foran båten.

PS! Skryt til Jakob for knall kompassbruk. Vell opp i båten kunne han i detalj fortelle hvor han og Svein hadde svømt. Og ut fra bobblene, stemte dette omtrent på meteren. Tre ganger tre hurra og ny kompassinstruktør på kurs.